Skattekisten fra Dypet: Rune og Bents Uventede Funn i Harestuvannet
Desken
Rune og Bent hadde gledet seg i flere uker til denne fisketuren. De hadde snakket om den på jobben, på kafé og til og med sendt meldinger til hverandre med bilder av fiskesluker og værmeldinger. Endelig var dagen kommet, og de sto klare ved bredden av Harestuvannet, med fiskeutstyr, matpakke og kaffe i termos.
Det var en rolig morgen. Solen speilet seg i det klare vannet, og tåken lå som et teppe over vannflaten. De kastet ut snørene sine og satt seg til rette på en liten trebenk ved vannkanten.
"Tror du vi får noe stort i dag?" spurte Bent med et glis.
"Jeg håper på en gjedde på minst fire kilo," svarte Rune mens han svingte fiskestanga.
Timene gikk, og de fikk noen napp, men ingen fisk av betydelig størrelse. Bent begynte å kjede seg, og Rune hentet fram noen kjeks fra sekken. Men akkurat da de trodde fiskelykken hadde sviktet dem, fikk Rune et voldsomt rykk i stanga.
"Oi, dette må være noe stort!" ropte han og begynte å dra inn.
Bent kastet fra seg kjeksboksen og løp bort til Rune. "Hold på stanga, det kan være en sværing!"
Rune kjente hvordan det rykket hardt i snøret, og det føltes som om noe tungt dro ned mot dypet. Han strammet grepet og kjempet mot den usynlige kraften under vannflaten. Etter noen intense minutter begynte han å hale inn snøret. Det var definitivt noe der, men det oppførte seg ikke som en fisk.
"Dette er ikke en fisk," sa Rune med undring. "Det føles rart."
Bent tok en rask kikk over skuldra hans. "Hva i all verden kan det være?"
Da snøret kom nærmere vannflaten, kunne de begge se noe metallisk skinne under vannet. Med ett dro Rune opp en gammel, rusten kiste av noe slag. Den var dekket av alger og gjørme, og en gammel hengelås dinglet fra lokket.
"Er det en skattekiste?" spurte Bent med et skeptisk blikk, men også med et glimt av nysgjerrighet.
Rune dro kisten helt opp på land, og de to vennene stirret på den i et øyeblikks stillhet.
"Vi må åpne den!" utbrøt Bent. Han fant frem en stein og begynte å slå på hengelåsen. Etter noen slag ga låsen etter, og lokket spratt opp med en knirkende lyd.
Inni kisten lå det noe i forbausende god stand. Noe som ikke uten videre kan forklares.
"Dette er ikke en vanlig fisketur," sa Bent med et bredt smil. "Barbara, hva gjør du her?"
De så på hverandre og visste at denne dagen ikke ville ende med bare en vanlig fiskemiddag.
Fiskene i Harestuvannet kunne vente. Nå ble det andre boller!